torsdag 26. mai 2011

Tiden flyr - vi innser at minutter er små utvendige og store innvendig...

Og hvorfor må en av de mange klisjéene om tid dukke opp også i vår blogg? Jo, fordi vi er i det nostalgiske hjørnet, nok en sesong går mot slutten. Tiden fløy fra oss.

Nostalgi benyttes i dag som uttrykk for en romantisk, ofte vemodig eller «bittersøt» lengsel tilbake til tidligere tider (Wikipedia). 

Hvordan var egentlig vinteren 2011? Hva var høydepunktene? Hvilke ting kunne vi klart oss uten? Har vi tjent nok penger? Hva kunne vi gjort bedre? Hvem har vært på Finse i vinter? Hvordan var været? Hvor bra var egentlig personalet? Hvorfor er det alltid trist når en sesong er over? Og når ting egentlig er litt trist, hvor kommer denne lykkefølelsen fra?

I nyhetsbrevet som ble sendt ut i dag kom det en meget forkortet oppsummering av sesongen   (du kan melde deg på nyhetsbrevet vårt på våre nettsider, høyre marg). Vi som har vært her hele tiden leser mellom linjene og minnene strømmer tilbake til oss. Vi bare måtte blogge, det ble for overfladisk, vi må gå i dybden.

Hva kunne vi klart oss uten? Den 27. desember har den gamle hotellkroppen på Finse fått nok, det er ikke lett å være gammel. Tsunamivarselet kommer i romjulen - selvfølgelig. Merete ringer fra sin juleferie på Sunnmøre; hundre år gamle hotell fønke ikkje! Ok? Det renner vann direkte ned i Lille St. Paal, vi snakker Niagra Falls. Takk til Finsevenner som reddet hotellet. Hovedkranen skrues av, midlertidige løsninger iverksettes. Hovedkranen skrues på og hotellet åpnes til nyttår. Det var det ingen, inkludert oss selv, som trodde at vi skulle klare. Fortsatt litt rusk i rørene, vaktmesteren har hektiske dager.

I have more in store for you (Foto: Hilde Vikane)

Hva kunne vi gjort bedre? I februar løses problemet en gang for alle. Hotellet stenges, håndverkerne tar over i restauranten, vi trekker oss tilbake. Tak rives ned, gamle lister bevares, støv overalt, bråk. Vi legger denne tiden bak oss og springer til nye tider, gode tider uten vannlekkasjer. Det er en befrielse. Vi kunne ikke gjort dette på noen bedre måte. Håndverkerne derimot kunne kanskje fikset de listene litt kjappere?

Høydepunkter? Tre glade og stressa høner på kontoret forsøker å få kontroll på de tre festivalene som skal gå av stabelen i løpet av januar og februar. Klassikeren Finsejazz går (nesten) av seg selv. Vi vet hva som skal skje og vi vet hva vi må gjøre. Bergen Jazzforum drar lasset og hvert år blir festivalen bedre og bedre. Vi var i lykkerus, det gikk bra. 1 festival down, 2 to go. Så Snowjam, niende året på rad. Kitere og skiseilere inntar hotellet. Vindslitte anorakker byttes ut med fargerike klær, siste skrik fra Norrøna, Volcom, Bergans og Quicksilver. Til våre unge ansattes store glede fylles hotellet med frisk og kjekk norsk ungdom (og noen veteraner). Ti årsjubileum i 2012!

Kiting på Expedition Finse (Foto: Stefanie Padtberg)

Tjente vi nok penger? Expedition Finse var årets nykommerfestival. Det er garantert ikke den siste i rekken av ekspedisjonsfestivaler på Finse. Idéen ramlet i hodet på oss i desember. Seks uker etter står vi på perrongen og tar imot ekspedisjonsfolk. Og for et folkeslag vi fikk lære å kjenne. Sosiale geni, målrettede og entusiastiske mennesker er samlet på verdens beste sted. Vi ga full gass, vi skulle f... ikke måtte stå for å arrangere Finses første flopp. Vi var stolte over det vi fikk til, det ble sinnsykt bra og alle skrøt. Til neste år skal vi tjene nok penger på festivalen også...det gleder vi oss til! Hva er egentlig nok penger?

Hvordan var været? Mars var whiteout;

"A weather condition in which visibility and contrast are severely reduced by snow. The horizon disappears completely and there are no reference points at all, leaving the individual with a distorted orientation" (Wikipedia).

Snø, snø snø og vind. Snøstorm ble en vanesak, vi ble vant til å sloss gjennom stormen for å komme på jobb. Vi var forskrekket de gangene vi våknet til sol. I et personalmøte vi hadde i mars var tema "What's your biggest challenge at work"? Enstemmig vedtatt; været! Men så kom påsken. Kjære vakre vene værgud, vi er så takknemlige. Sol - sol - sol. Og når solen skinner, programmet uslåelig bra, maten god og servicen enda bedre, så er det perfekt da. Vi nøt hver dag og vil ha påske hver uke!

Påskesol ved Appelsinhytta (Foto: Hilde Vikane)

Snømengdene? Tirsdag etter påsken kom Skarverennsgjengen, fem tråkkemskiner parkert utenfor hotellet. De hadde en hektisk uke foran seg. Alle sloss mot de tåpelige (?) ryktene om at det ikke ble Skarverenn i 2011. Det er klart det blir folkefest. En tråkkemaskin stod under vann, traséen ble flyttet til snøsikre steder og kun eliten fikk gå på ski helt i mål. Mye snø på Finse, lite snø på Ustaoset, men Skarverenn ble det. Vi solgte solkrem, sykt mye solkrem.

Hvem har vært på Finse i vinter? på Skarverennet fikk Merete snakket med både Petter, Therese og Tord Asle (Ja, vi er selvsagt på fornavn med de). Hva sier man til tre verdensmestere? Merete vet alltid hva hun skal si; Gratulerer med flott innsats under VM! Tord-Asle ler og svarer hyggelig; innsats? du vet at det er sånn man sier til barn som har deltatt i sitt første skirenn og har fått diplom? Vi har ledd mye av dette. Selv hadde jeg blitt stum, jeg er jo (hemmelig) forelsket i Petter.

Petter på Skarverennet (Foto: Maren Skjelde)
Mer vær i Mai. Solen skinner fortsatt, den har stått opp litt før oss hver dag siden påske. Værgudene forsøker å gjøre det godt igjen. De klarte det, vi har glemt snøstormene. Vi ble solbrente og vi er klare for mer. Vi får sol når vi går Fjell til Fjord. Vi tenker at vi er verdens heldigste mennesker som får være på Finse. Vi vil at tiden skal stå stille.

Så kommer snøstormen tilbake? Hva? 24. mai og igjen har vi mistet sikten, whiteout. Fjell til Fjord turene er over, vi trenger ikke mer snø nå. Vi vet ikke hva vi skal si. Heldigvis får vi en lys idé; sommerfest for personalet. På Geilo har de det vi trenger, hvitvin, rosévin, prosecco og jordbær. Ute snør det, men inne i varmen later vi som solen skinner på sommerkjolene våre. For en sommerfest og for en fantastisk gjeng med mennesker.

Hvor bra var personalet i vinter? To ansatte har laget Finsefilm. Vi sitter samlet i sommerkjolene våre og ser på oss selv, vakkert presentert i en 15 minutters lang film. Vi har vasket rom, vi har ledd, vi har laget fantastisk god mat, vi har lært mye, vi har stått i resepsjonen, vi har smilt, vi har pusset opp og vært litt leie, vi har ledd enda mer, vi har stått på snowborad og slått oss, vi har gått verdens lengste skitur, flotte minner. Vi har vært på Finse sammen i fem måneder, vi har blitt glad i hverandre og vi har blitt glade i Finse. Vi så det med egne øyne, det var rett foran oss på skjermen, vi har hatt det helt fantastisk morsomt!

Fjell til Fjord (Foto: Merete Aarskog)

Og når ting egentlig er litt trist, hvor kommer denne lykkefølelsen fra? Jeg ble rørt av filmen og jeg blir trist når personalet drar fra Finse. Samtidig sitter man med denne lykkefølelsen. Hotellet står, vi har stiftet nye bekjentskap, kollegaer har blitt gode venner, vi har overlevd og levert over all forventning. Vi er lykkelige over at vi starter med blanke ark og er klare for sommersesong den 1. juli. Og vi er lykkelige fordi mange av sesongens ansatte kommer tilbake!

Vinteren 2011var egentlig ubeskrivelig bra!

Hilde

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar