Tja, hva har ikke skjedd?
Det er hvertfall blitt februar. Februar er faktisk snart over. Det snør, det snør enorme mengder. Det blåser. Til tider blåser det kraftig. Siden sist har det handlet mye om vær. Det føles hvertfall sånn nå som vi er kommet til dag ti med snøstorm og whiteout. Det er nok dette som kalles brakkesyke. Og jeg forsøkte å finne en forklaring på hva brakkesyke egentlig er. Wikipedia vet ikke, men de forklarer hva brakke er. De forklarer at det er et lettbygd hus, satt opp midlertidig med tanke på losji av mennesker, ofte et mannskap. Det sa meg fort at Wikipedia ikke refererer til Finse 1222. Dette hotellet har overlevd bomber og granater og ekstremvær. Man kan umulig si at dette stedet er lettbygd. Og losji av mennesker har vi drevet med i over hundre år, det er definitivt ikke midlertidig. Men brakkesyken har inntatt stedet.
![]() |
Hahaha...dette bildet passet fint syns vi. Foto: gyldendal.no |
Dagen etter oppdaget man at man hadde bommet kraftig...og feilen ble kjapt rettet opp. Foto: Hilde Vikane |
Og festivaler har skjedd siden sist. Januar og februar har blitt den store festivalbonanzaen på Finse. Vi har danset til jazz-toner under Finsejazz. Vi har kitet og skiseilet med Snowjam-gjengen. Vi har hørt fantastiske foredrag og lyttet til ekstreme ekspedisjonshistorier under Expedition Finse. Vi lar oss fortsatt imponere over denne "driven" til å legge ut på ekstremt lange turer i ekstremvær. Over noen øl på langbordet fikk jeg snakket med verdensrekordholder Aleksander Gamme (verdens lengste skitur, på Sydpolen) og Petter Nyquist som har vært på utallige ekspedisjoner både i nord og i syd. Og jeg forklarer hvordan jeg ikke forstår denne "driven". De kontrer med at de ikke forstår min og Finse 1222 sin "drive" til å arrangere en festival. Men de mener det handler om det samme. Det skal planlegges, prosjektet skal markedsføres, man skal løse uendelig mange problemer underveis og man møter urfordringer hele tiden. Og ikke minst skal man gjennomføre. De forklarer at det handler om å sette seg et mål, at planlegging er alfa og omega og at man skal være i stand til å gjennomføre. Jeg forstår litt mer, jeg forstår at vi mennesker setter oss ulike mål her i livet og i arbeidslivet. Expedition Finse ble det og det ble bra! Og hva sitter man igjen med, jo en nesten overveldende mestringsfølelse. Jeg tør ikke tenke på følelsen jeg hadde hatt om jeg klarte å krysse Grønland eller å gå inn til polpunktet. Haha.
Luca Roncoroni besøkte Finse og da står vi igjen med en fantastisk isskulptur Foto: Stephanie Padtberg |
Hilde
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar