For det første så har svenskene store problemer med u og y. Men bare på norsk. For eksempel så heter det Klemsby og Handleby på svensk. Det heter også Lille Finsenytt. Det interessante er at når vi forklarer hvordan dette faktisk skal uttales, så er det fortsatt vanskelig å forstå. Den dagen vi spurte hvordan svensker ville uttalt hus gikk det opp for de at de også kan si u. Det var en stor oppdagelse. Plutselig kan svenskene si både Klemsbu, Handlebu og Lille Finsenut.
Men så var det dette med nut. Hva er egentlig en nut? Og heter det nut eller knut? Hvorfor sier dere det?
Jeg har også fått tilbakemelding fra vår kjære storebror i øst og øyboerne i sør at de verste norske ordene er kooos deg og ha det moro. De nekter å bruke slagordet vårt "Kombinér jobb og moro på Finse 1222". To av de hyggeligste norske ordene har de altså fått for seg at er grusomme. Det er trist.
Og når vi snakker om trist fikk jeg beskjed av vår kjære danske, etter en fest, at jeg hadde begynt å grine så høyt at de andre begynte å grine av meg. Hva? Jeg hadde jo bare hatt det gøy hele kvelden og kunne ikke forstå dette. Alle vet hva det danske ordet grine betyr, untatt meg tydeligvis. Nå vet jeg det. Og jeg griner ganske ofte, både på fest og på jobb.
En annen ting som er hyggelig er når gjestene våre vil gi oss tips. En dag i vinter var det et ektepar som var så strålende fornøyde med sitt opphold hos oss, det liker vi. Etter å ha vært i Handlebu og kjøpt godteri og chips til togturen spør de respesjonister vår om vi har en chipsskål. Resepsjonisten forstår ingenting, hun forklarer at de gjerne kan få det, men at toget deres går veldig snart. Gjesten ser undrende på resepsjonisten og svarer at de vet det, det er derfor de vil ha en chipsskål. Men dere kan ikke ta den med dere sier vår søte respjonist. De smiler og lover at de ikke skal ta den med seg. Resepsjonisten ser ingen annen utvei enn å bare gi de en chipsskål og se hva som skjer. Hun rekker den ganske store og tomme chipsskålen ut til gjesten som tar frem hundrelappen og legger den oppi den store tomme skålen. Tipsskål ja. Aha.
Toaletthumor er også en klassiker. I vinter kom det en gjest inn og spurte om vi hadde do. Den danske resepsjonisten insisterte på å bli med å vise hvor de er. Gjesten stiller seg litt tvilende til om dette virkelig er nødvendig, men lar resepsjonisten vise vei. Resepsjonisten tar gjesten med seg til det røde skapet hvor vi lagrer dukene våre og sier; her er doene våre. Dansk er morsomt, eller moro som vi liker å si. Det var forøvrig samme resepsjonist som ga A4 ark fra printeren til gjesten som fortalte at det var tomt for papir på toalettet. Man må jo le.
Klassikeren om toget som går til Jøkulen har vi skrevet om før, men tar den gjerne igjen. Det er 16. mai og gjesten på telefonen lurer bare på når toget til Jøkulen går dagen etter. Resepsjonisten forklarer at det ikke går noe tog dit. Hun forklarer at det går tog til og fra Finse, men at det ikke går tog videre opp til Jøkulen. Det går jo ikke engang spor opp dit sier resepsjonisten lettere irritert. Gjesten ler og sier, neivel, men da får vi lage våre egne. Gjesten legger til at hun tror at resepsjonisten tar feil denne gangen, resepsjonisten står på sitt og legger til at dersom det hadde gått tog opp dit så hadde hun aldri i livet gått opp dit på ski. Gjesten ber om å få snakke med noen andre og får med engang svar på når 17. mai toget går til Hardangerjøkulen. Og vi ler, vi ler oss ihjel.
Vi har mer på lager, men det holder kanskje? Eller en ting til. Har dere tenkt over hvor rart det er at vi sier rumpetroll. Da jeg begynte å snakke om rumpetroll til Micke så lo han i tre timer. Mener du rumpretroll, som i ass-trolls? Han trodde ikke på meg. Jeg måtte google det og bevise det med wikipedia. Han tror meg, men det er under tvil. Ni e konstiga ni norskar! Pøff, det er vi vel ikke!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar