torsdag 7. april 2011

Er vi vanedyr?

I dag slo det meg; på tross av at ingen dag er lik og at vi stadig treffer nye mennesker og stadig møter nye utfordringer, så har vi blitt vanedyr. Eventuelle avvik fra de faste og viktige holdepunktene vi har er ekstremt forvirrende for oss.

At Erling kommer på visitt med scooter er en vanesak, samme gjelder for vaktmesteren og Røde Kors. De har vi kontroll på og det liker vi jo. Når det plutselig står ti ukjente scootere parkert utenfor hotellet, ja da skal jeg love dere at vi klør oss i hodet. Denne gangen var det ikke mer kritisk enn at Statnett hadde scooterkurs med sine ansatte. En hyggelig gjeng som har vært her hele uken, takk for besøket!

Vi har små hverdagslige saker som skal skje hver dag. Det første Ina skal gjøre før hun starter dagen er å slenge innpå to stk. Skruff sterk for så å bli svimmel og sette seg på kontorstolen med hode mellom beina og si "Æ e svimmel". Dette får naturligvis ikke undertegnende med seg da jeg har en lei tendens til å starte dagen litt senere enn de andre. Det jeg derimot får med meg hver dag, er uttykkene "It's chockolate time" eller "Æ må ha Finsebolle" eller "De koke i hode, æ må ha cola". I dag drakk jeg cola mens hun drakk vann. Og jeg kommer for alltid til å lure på hvordan hun kan være tynn som en strek? At Merete Aarskog kommer senere enn både Ina og Hilde på jobb er også avvik og ekstremt forvirrende. Hva skjedde?

Ina sitt kontor
Når klokken nærmer seg halv fire begynner det å rumle i magene på Finse 1222, vi er totalt innstilt på at personalmaten skal stå klar klokken halv fire. Vi er vanedyr. Når det lukter pizza som i dag er gleden ekstra stor. Men...kokken er svensk, svensker er rare, pizzaene til svenskene er hvertfall rare. Banan på pizza? Det er verdens teiteste konsept, de ødelegger pizzaen med banan. Når jeg spør litt rundt sier Rille som har laget den at "Banapizza får man til og med i Thailand"... Kampen mellom Sverige og Norge på Finse er tapt for lenge siden, det er for mange av de og hyggelig er det. Men når til og med vår norske Egil sier; "Det syns eg e godt eg" og Ronny provoserende sier; "Det er kult ass Hilde, samme som ananas, godt"...forrædere.

Bananpizza...

Og når vi snakker om Ronny så finner vi nye avvik. Vi godtar at han er på Sydpolen fra oktober til februar, men det er helt feil at han skal til Grønland nå. Vi er vanedyr, vi kommer til å savne de merkelige diskusjonene med Ronny. Grønland sier du? I april sa du?

Selv snøstorm er blitt en vanesak, vi er vant til å sloss gjennom stormen for å komme på jobb. Vi er spente på hvordan vi reagerer når solen vender tilbake på lørdag? Kommer vi til å sitte apatiske på langbordet og undres over utsikten? Eller skal vi klare å komme oss ut og nyte det? Vi får se, vi er jo vanedyr...

Om ikke frokostvaktene setter seg i Millibar og leker med Iphonene sine etter vakt i morgen, så vet jeg ikke om verden står til påske. Jeg håper hvertfall jeg har et bra svar når jeg i morgen igjen blir spurt om jeg vet om noen kule Apps. At vi i kveld skal på den faste raspeballtorsdagen på Finsehytta, for første gang for min del, er også rart. Det er forvirrende - living on the edge - vi gleder oss.

Nevnte jeg at NSB plutselig kommer til Finse med et tog vi aldri har sett før, helt utenom de faste togtidene. Tog er klokken vår og nummeret på toget (tog 601 for eksempel) holder orden her oppe. Vi løper selvfølgelig ut og spør hva dette er for noe tull? De tester de nye togene sine og vi klarer å slå oss til ro med det.

Containeren med varer kom forresten kl. halv to i dag, ikke ti over fem som den har gjort i det siste. Vi fikk dobbelt så mye varer som vi pleier også...varer til påske sies det. Når rutinene er godt innarbeidet går tiden fort. Som vaktmesteren sier "Ja, ja, ja, d'e snart jol" (på ekte sognamaol).

Påaksevarer i Handlebu


Og sånn går dagene, kanskje er vi blitt vanedyr, tiden flyr hvertfall fra oss. Vi sier ofte at vi har verdens beste jobber, ingen dag er lik. Det er sant, vi har ekstremt varierte og spennende arbeidsdager. Det er nok derfor vi blir så satt ut når vi noterer avvik ved de faste rutiner, vaner og holdepunkt vi faktisk har.

Hilde

1 kommentar:

  1. Herlig, Hilde - jeg er blitt en blogg-leser - fortsett med dette - ser frem til neste !

    SvarSlett