Ja, da er vi der igjen...dørene lukkes på Finse og vi begynner oppladningen til sommersesongen. I morgen kommer det en gruppe hit og det blir de siste gjestene før dørene lukkes for denne vinteren. Og allerede kan man se på kjøkkenet at folk har tredd av vakt. Resepsjonen ser ut som den skal gjøre når det er stengt på hotellet, rotete og kaotisk. Vi pusser opp, vi skal endelig oppgradere kontoret og Handlebu får seg en skikkelig overhaling, det blir så fint her. Men akkurat nå er det litt mye rot.
 |
| Resepsjonen i dag... Foto: Hilde Vikane |
Driftssjef Terje er glad, som han sier "da e so kjekt når folk vil gjera da fint her". Så han løper rundt med maskeringstape, malingskoster og sparkel. Ja, det er nesten så han er stolt av å vise frem alt det tøffe utstyret han har i avdelingen sin. I dag skal da altså kontorrottene male, vi skal få nytt gulv og vi skal få skrivebord som kan heises og senkes, vi syns selvfølgelig at det er driiittøft.
Og de neste dagene forsvinner vinterens sesongarbeidere en etter en, det er noe vemodig over det. I januar møttes en tilfeldig gjeng med unge mennesker på et høyfjellshotell, 1222 meter over havet. På et sted uten bilvei, med en togstasjon, et hotell, en DNT hytte og tog som passerer. Det eneste Crew 1222 har til felles i januar er at vi skal være på lille Finse sammen i fem måneder. Nå, etter fem måneder, vet vi at vi har masse til felles. Vi har blitt godt kjent med hverandre, kanskje vet at vi også at vi har mer til felles med noen enn med andre. Vi er blitt en liten familie og det har vært et harmonisk og hyggelig familieliv.
 |
| Crew 1222 etter påskefeiringen. Foto: Randi Punsvik |
Ikke minst har vi minnene fra vintersesongen 2013 til felles. Vi var der sammen da solen skinte på oss, noe den har gjort mye i vinter. Vi var der da vi ikke fikk lov til å gå på perrongen fordi det var speilblank is og 40 sekundmeter. Sammen ble vi vitner til at stormen tok vår Lavvo 1222. Vi var der da Snowjam, Finsejazz og Expedition Finse gikk av stabelen. Vi tør til og med å påstå at vi hadde en stor del av æren for at festivalene gikk så bra som de gjorde.
 |
| Slik så det ut da vi våknet lørdagen under Expedition Finse. Foto: Stephanie Padtberg |
Vi står sammen også når ting ikke går bra. Det er heldigvis ikke så ofte. Men det skjer at vi lager arrangement som folk ikke syns er spennende, eller at vi feiler med å levere den servicen vi egentlig skal og vil. Det er alltid rom for å bli bedre, det gir oss noe å jobbe mot. Vi var der da ulykkene skjedde, på et sted hvor mennesker er i aktivitet skjer også ulykkene. Og da må vi være der, med akuttkofferter, hjertestartere, sunn fornuft og medmenneskelighet. Det er en god følelse når luftambulansen kommer og ansvaret legges over på kyndig helsepersonell. Tilbake står vi, fulle av inntrykk, men enda mer sammensveiset.
 |
| Solen skinte (nesten) hver dag. Foto: Stephanie Padtberg |
Det var vi som hadde bestilt solen til påsken og det var vi som gjorde alt vi kunne for at påskegjestene skulle ha det bra. Vi var takknemlige for at så mange hadde valgt å legge sin påskeferie til Finse. Kanskje var det ikke takknemlighet vi tenkte på etter ti timer lange vakter og et fullspekket program. Men i ettertid tenker vi at vi er heldige som har gjester, alle som har jobbet her i vinter sier at de beste vaktene er de hektiske. Det var en helt perfekt påske, det kunne ikke blitt bedre.
 |
| Det var kaldt, men solfylt og (nesten) ingen vind. Foto: Hilde Vikane |
Mai bød på langhelger, i fleng. Når VG og Dagbladet skriver om alle fridag-bonanza gnir vi oss i hendene, vår oppgave er jo å få alle til å forstå at disse langehelgene skal tilbringes på Finse. Mai ble en god måned for oss og det er ikke alltid mai er like enkel. Gleden over trær i blonstring og varmere temperaturer i lavlandet er vår største konkurrent. Hvordan får vi folket til å forstå at det er Finse og vårskiturer på vidda som er fint i mai? Vi klarte det ganske bra i år.
 |
| Fjell til fjord, vårens vakreste eventyr. Foto: Mikael Svensson |
Og når hotellets resultater er kalkulert, minner oppsummert og det hele skal konkluderes, kan vi rapportere om at dette har gått bra, bedre enn i fjor og forhåpentligvis dårligere enn neste vinter. Vi kan fortelle at våre hoder er fylt med gode minner. Vi har fått nye gjester, sett gamle gjester igjen, vi har fått nye venner, vi har blitt godt kjent med hverandre og hatt det gøy. Dette er litt for harmonisk tenker du kanskje? Det er klart det har vært tøffe dager, vanskelige arrangement, noen som ikke alltid er like enige. Men det er glemt nå.
 |
| Klart det har vært stormfulle dager. Foto: Hilde Vikane |
Belønningen vår? Jo, når sesongen er på hell stenger vi hotellet og drar på tur sammen. I år gikk turen til Flåm og Voss, på sykkel. Første dagen syklet vi fra Myrdal til Flåm, bodde på Fretheim og besøkte Ægir bryggeri. Neste dag var det kalrt for Upsete - Voss. Det var en nydelig tur, men alle var enige om at Rallarvegsturen fra Finse til Flåm er den klart fineste. Lunsjen tok vi på Hangursrestauranten og middagen nøt vi på Fleischers. Hvem som vant Finse Games husker vi ikke, vi bare vet at det hele var gøy, en verdig avslutning for et fantastisk Crew 1222.
 |
| Crew 1222 gjør seg klare til påsken 2013. Foto: Linus Thernström |
I dag sitter gjengen i solen på terrasen, i morgen drar noen, dagen etter drar flere og til helgen forlater de siste åstedet. Det er vemodig, selvfølgelig, men det er slik det er. Igjen på hotellet sitter Magda, Nina og en vaktmester. De skal holde fortet i juni og om du vil booke ditt opphold til sommeren er det bare å ringe oss.
 |
| Vi er klare for Rallarvegen 2013. Foto: Mikael Svensson |
Vi åpner igjen 5. juli og da er det klart for sykling på Rallarvegen. Vi samler en ny gjeng med ansatte, som skal bli kjent med hverandre, lage nye minner og igjen danne en lykkelig liten fjellfamilie. Det er denne lykkelige familien som skal sørge for at du får et fint opphold på fjellet og vi skal gjøre det vi kan.
Vi gleder oss og håper å se deg på Finse 1222!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar