Da det var på sitt verste forrige uke erkjente man at man hadde gått inn i et slags brakkesyke-modus. Og da dette ble skrevet hadde vi blitt lovet bedre vær, uten at vi turte tro på det. Men lørdag roet det seg og solen tittet til tider frem. Og vi var fornøyde. Da vi våknet søndag morgen til fire minus, blå himmel, strålende sol og ingen vind, ja da er det snakk om ekstase.
Framheim i storm Foto: Stephanie Padtberg |
Da handler det om å komme seg ut. Personlig løp jeg opp til Finse Skisenter med snowboardet under armen. Der møtte man noen andre Finse 1222 ansatte, de også med stjerner i øynene. Og man fikk aldri nok. Det var faktisk så fantastisk vær at man kunne sette seg ned og slappe av i noen minutter uten å bli kald. Og når man setter seg ned er man vitne til et yrende folkeliv. Noen er på vei til Klemsbu, mens andre går mot Jøkulen, Finse Skisenter er fullt av mennesker og den yngre garde bygger et hopp så stort at jeg holder meg laaangt unna. Det er fantastisk å være vitne til slik fjellglede og til og med kjenne denne fjellykken tett på kroppen. Og når jeg sier tett på kroppen så mener jeg det. Hoppet vi lekte på var ikke stort, men man klarte å skaffe seg både et og to blåmerker. Fjellykke tett på kroppen.
Og når heisen stenger, ja da er det bare å alliere seg med de som skal til Klemsbu med scooter og hente ned mat og utstyr. Og John Frode syns det er hyggelig med selskap. Og denne dagen ble det mye selskap inn til Klemsbu. Ida satt på scooteren. Ilse, Linnea og Pavlos satt i hengeren, mens jeg og Magda snørekjørte. Og hele veien inn til Klemsbu kunne man høre oss skrike ut hvor gøy dette var. Høye på fjellykke!
Og om ikke det skulle være nok på en dag, så klarte vi også å snike oss med når Egil og John Frode skulle til Sandå og til Kryvi sin hytte med både mennesker og ved. I fare for å våkne til ny snøstorm neste dag kunne vi rett og slett ikke få nok aktivitet og frisk luft.
Og det gjorde vi rett i. Denne uken kom regnet. Helt feil. Det skal ikke regne i februar og det forklarte jeg værgudene en kveld jeg lå og tenkte at jeg vil ha flere slike dager som søndag. Og for første gang i mitt liv ble jeg hørt. På torsdag kom kuldegradene igjen. Og jeg forklarte værgudene at vi ikke er interessert i is og holke. Så med kuldegradene kom snøen, perfekt. Og i dag våkner vi igjen til blå himmel, sol og ingen vind.
Utsikten fra langbordet på Finse 1222 Foto: Hilde Vikane |
![]() |
Tind - fjellykke! Foto: Merete Aarskog |
Hilde
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar