Det blæs!

Det er noen dager i Finseåret hvor man kjenner at man ikke har så mye å stille opp med mot været. I dag er en slik dag. Perrongen er speilblank og farlig glatt, det er ingen vits å strø, det blåser bort før det lander på isen. Vi har jo skrytt sånn av den fine vinteren, ja til tider har vi faktisk tenkt at vi savner snøstormene. Ikke de som varer i en uke vel og merke, men de snøstormene som varer i en dag er litt hyggelige. Sånn som denne. I følge yr.no, som forøvrig alltid tar feil, blir det litt mindre vind i morgen og mandag og nesten ingen vind på tirsdag. Det er akkurat passe lengde på en snøstorm.

Det hundre år gamle hotellet overlever alt!

Og vi lar oss fascinere, vi slutter ikke å la oss imponere over Kong Vinters herjinger. Men så er det dette med å holde seg inne, godta situasjonen, ta frem en god bok og slappe av foran peisen. De fleste gjør jo det. Selv forstod jeg ikke hvor ille det var da jeg skulle til hotellet og hente frokost. Jeg gikk ut av døren og mistet selvfølgelig pusten. Noterte meg at søppelcontaineren lå midt i sporet. Det samme gjorde den da jeg gikk hjem i går kveld. Da dristet vi oss ned i sporet og hentet den opp. Den har tydeligvis blåst ned igjen, for da jeg gikk innom stasjonen for å si fra, fikk jeg beskjed om at nattoget hadde smadret en container på natten. Det skal sies at vi snakker om en container av plast og at containeren fikk mer juling enn toget. Og overlevende containere er nå bundet fast. På stasjonen kunne de også fortelle at det lå rundt 60 pulkløpere fast inne på vidda. Disse har vi jo lest om i alle nettaviser i dag.

Det er faktisk seks mennesker på bildet og de er faktisk ikke langt fra hotellet

 Alle sier at de har vært ute og skiseilet i dag - det er dagens morsomste spøk. Finse - Oslo på fem minutter som et slips etter et seil. Jeg flyr jo vegg i mellom bare på perrongen. Man har ingen kontroll, ingen sikt, man trenger ikke løfte en fot, sett sjøbein og la vinden ta deg hjem. Og det sier seg selv at det er farlig med tanke på togsporene, så nå er det innført et slags perrongforbud. Og ulykken har dessverre vært ute i dag, det er den harde virkeligheten. Med kyndige folk og kloke hoder på plass gikk dette fint.

Det blæs. Fra feil hold sies det. Er det fra nord kanskje? Nordvest? Det er hvertfall feil. Og det er det som gir oss utfordringene. Det er ingen sikt, værstasjonen sier at det har vært oppe i 45 m/s i kastene, men togene de går. Dette er nå eneste mulighet til å komme seg over fjellet. Det er ganske imponerende. Det ironiske midt i det hele er at de tøffe Finsegutta ble nødt til å grave ut Beilhack'en (les: monster brøytemaskin på skinner). Kaffepausen på stasjonen ble kanskje litt for lang? Den var totalt innesnødd i alle fall. 

Det blæs!

Lavvoen har fått juling. Konklusjonen er la den være, la den bli herjet med, det er ingenting å gjøre. Det er farlig å være i nærheten av den. Vi får kartlegge skadene når det løyer sies det. Og inntil det løyer kryper vi rundt på alle fire de gangene vi må utenfor døren, det er det tryggeste. Og sier fra til hverandre hvor vi går og sender en tekstmelding når vi er fremme, selv når vi bare går på perrongen. Vi oppfordrer hverandre til å bli hjemme, finne frem en god bok og nyte det. I dag kan man jo endelig være inne med god samvittighet, vi trenger de dagene også.

Vi overlever nok denne runden med ekstremvær også, hotellet har jo overlevd i over hundre år!

Hilde