Juni-times er happy-times!

Om en uke er det full fart på Finse 1222 igjen. Hotellet åpner 29. juni. Og de av oss som har skjegg sitter og klør seg i det, hvor ble det av tiden? Hvor ble det av de stille og rolige dagene som vi nyter hvert sekund av? Juni går fort.

Og de vanlige junitingene skjer. Ismaskinens jevnlige bråk får skylden for alle påfunnene til Alice Fangen. Her om dagen fant jeg en ostepakke på kjølen med en liten osteskive i, den var tatt et jafs av. Man kunne se tennene som hadde tatt en god bit av osteskiven. Greit nok, ost er godt det, men å legge det tilbake på kjølen kan umulig være greit? Jeg velger å tro at oppegående mennesker ikke gjør det, så der får Alice Fangen skylden. Ufortjent er jeg redd.

Osteskiven...

Og vi har tømt kjølen for gammel mat to ganger allerede. Vi rekker ikke spise nok for å holde unna mugg og råte. Jeg har lært mye om diverse matvarers reaksjoner på å måtte være i live for lenge. Ingen nyttig lærdom, jeg kunne gjerne vært foruten. Nå er det melken som står for tur, den er sur og jeg fikk streng beskjed om å bestille ny. I dag våknet vi til ferskt brød, ny melk og friske grønnsaker fra ICA på Geilo. Allikevel valgte Micke å drikke melken som er sur. Og når man snakker om sur, så er det verdt å nevne at melkedrikkern selv ikke har så mye å komme med før kl. ni. Haha. Men det er greit, alle på Finse vet det nå. Noen mennesker  ønsker å være for seg selv frem til frokosten og kaffeen er inntatt . Sur melk kan være med å på å ødelegge en hel dag, så skjørt er det. I dag gikk det fint, litt sur melk var med på å få frem et smil. ICA på Geilo har forresten blitt Rimi, det liker vi ikke, det er for alltid ICA for oss. Noen faste holdepunkter må vi ha.

Og i juni går vandrerne av toget på Finse med planer om å gå lange turer. Som regel snakker de ikke norsk. Hvem er det som sender de hit? Hvorfor står det ikke i Lonely Planet at juni ikke er måneden for vandring på Finse? Burde vi satt opp et skilt på perrongen? Ut på tur? Ikke gå av her, utsett til juli, velkommen tilbake. Her om dagen kom det et par av toget, de var så sjokkerte over at det ikke blåste på Finse, så de gikk av for å oppleve det. Til stengt hotell, stengt DNT hytte og stengt stasjon. Hva skal man gjøre? Jeg hadde sagt at de fikk gå en tur, vente på stasjonens venterom og ta nattoget. Men vaktmesteren vår er verdens snilleste. Han hadde vondt av disse to menneskene og tilbød de gjesterommet på crew. Greit nok mente vi andre som bor der, det sjenerer ikke oss. Vi åpnet Handlebu og lot de handle litt mat og snop. Han prøvde seg på å kjøpe litt øl, men da satte frk. Vikane ned foten, kl. var jo over åtte. Og hva fikk jeg høre? At jeg måtte kunne være littegrann behjelpelig, litt rund i kantene... Det gikk i svart for meg og jeg forklarte han (ganske tydelig) litt om hvor behjelpelige og runde i kantene vi allerede hadde vært. Han gikk slukøret ut derfra, litt fortumlet kanskje, men mest takknemlig tror jeg. Vaktmestern så mest sjokkert ut.

Og vi bekymrer oss over Rallarvegen og snøsmeltingen. Vi teller snøfonner og snakker om når vi skal få se Finsevann igjen. Vi er litt usikre på dette. Men det blir ingen sykkeltur mellom Finse og Hallingskeid første uken i juli hvertfall. Men vi har fått noe å snakke om, hele tiden snakker vi om dette. Og når vi ikke snakker om det tenker vi på det.

Hvor er du Rallarvegen? (Bilde fra 2011)

Og nå er det den tredje junimåneden jeg opplever her oppe på Finse. Jeg kan derfor med sikkerhet og erfaring informere om at vi har få eller ingen avvik fra vår vante junihverdag. Det er fint å være på Finse nå. Jeg har slått meg til ro med at jeg ikke skal være på fjorden i båt, drikke hvitvin og spise reker på brygga, eller dra på Skaugum med venner en fredag kveld. Som Ibsen så overbærende, men vakkert sa: Mitt lavlandsliv har jeg levet ut;. her oppe på vidden er frihet og Gud. der nede famler de andre!

So long, vi gleder oss til å ta imot nytt personal til uken, til å sykle til Flåm og bli kjent med hverandre, til å åpne hotellet og ta imot våre kjære sommergjester!