+881631675163?

Hmmm...et ubesvart anrop og nummeret ser veldig veldig rart ut. Jeg tør selvfølgelig ikke ringe opp igjen, jeg tror jo at jeg blir lurt av noen som skal tjene penger på min naivitet. Min nysjerrighet dreper meg nesten, hvem er det som har ringt?

Hva gjør man? Jo, man googler "+88" og får opp mye urelevant informasjon. Så googler man "country code 88". Jeg får beskjed om at det ikke finnes noen land med den landekoden. Jeg leser også at det kan være fra Kongo hvor jeg ikke kjenner noen, eller Singapore hvor jeg heller ikke har så mange venner. Så er jeg så dristig at jeg googler hele nummeret. Og hva kommer opp? Jo, en link direkte inn på siden til Aleksander Gamme.

Det er satelitt telefon, det er fra Antarktis!!!

Og de som fnyser av det og ikke syns det er spesielt kan lukke bloggen nå og surfe videre på nettet. Jeg har aldri fått telefon fra Antarktis før og det var faktisk skikkelig gøyalt. Det som ikke var så gøyalt var at det var et ubesvart anrop. Men så, kvelden etter ringer dette rare nummeret igjen og jeg klarer å ta telefonen.

Og der vettu, langt der borte eller nede eller hva man sier, der hører jeg Gamme. På Finse var vi så heldige å få bli kjent med Aleksander Gamme i forbindelse med Expedition Finse. Vi lærte fort at Aleksander generelt er glad. Han hilser ikke på nye mennesker, han gir de en klem. Hvertfall var det det jeg fikk da jeg strakk ut den høflige hilsehånden min. Gamme liker Finse, vi liker Gamme og han har troa på ekspedisjonsfestivalen vår når vi er midt i de verste oppoverbakkene.

Fra Framheim på Expedition Finse 2011. Foto Stephanie Padtberg.

Og jeg har selvfølgelig hundre spørsmål. Hvordan ser det ut når du ser ut av teltet? Hvor har du vondt? Er turen som du ville at den skulle være? Rekker du hjem til Expedition Finse?

Om utsikten fra teltet ler han og sier at uttrykket less is more aldri har passet bedre. Og jeg tror jeg forstår. Han forteller at dagen har vært en 10'er. Han er sykt takknemlig for at sårene etter frostskadene på låret ikke lenger er åpne. Jeg tenker at mitt liv er sykt komfortabelt, selv når jeg går baklengs i snøstorm på Finse. Og Aleks virket rimelig motivert for å komme seg hjem til Expedition Finse. For å sitere han igjen; Hilde, om jeg ikke er hjemme til Expedition Finse så blir det overvintring og da er jeg i tilfelle sjukt tynn neste gang vi sees. Jeg ler og føler meg trygg på at en av våre viktige samarbeidspartnere vil rekke festivalen.

Vi følger bloggen til Aleksander Gamme hver dag og vi gleder oss til å se han igjen. Og for å si litt om turen hans, så har vi blitt fortalt at han skal gå fra Hercules Inlet, inn til polpunktet, tilbake til Hercules og til sist til Union Glacier, basen hvor de flyr inn. En tur på omlag 2500 kilometer, tur-retur polpunktet uten ekstra forsyninger eller kite. Vi forstår nok ikke helt omfanget av de fysiske anstrengelsene han utsetter seg selv for. Men vi sier WOW og lar oss imponere over motivasjon, turglede og positivtet. 

Aleksander Gamme, bilde hentet fra Gamme.no

Og vi på Finse 1222 er stolte over at vi får oppdateringer fra Antarktis. Vi er stolte over at Finse 1222 er med på Sydpolen, i tankene. Vi er også stolte over å ha så mange Finsefolk arbeidende der nede.

Min ekspedisjon er å komme seg hjem fra jobb, vinden har roet seg og jeg tror det skal bli en enkel liten tur med turglede og positivitet fordi sofa og tv er målet. Der er verre for den franske bulldog'en Herman som er med sin arkitektpappa til fjells for å tegne ny terasse på Finse 1222. Men Herminator er tapper, kaster seg ut i puddersnøen som rekker han til halsen og kommer seg hjem fra jobb hver dag. The Herminatior skal ut på ekspedisjon, vi må hjem til sofaen!

Ha en god kveld,
Hilde!