Sommer 1222

I det sommeren slo innover lavlandet i Norden, streifet den også innom Finse. Men sommeren kommer i en egen form når den kommer hit til fjellet. Det er varmere i luften, mye varmere enn vi har opplevd på lenge, men det er ikke varmt. Vi får en slags sommerfølelse, men snøen ligger fortsatt.

Her snakker vi ikke om hvilken strand vi skal på, men vi snakker om når vi tror Finsevann kommer til å smelte eller hvor mange snøfonner det ligger på Rallarvegen. Vi innser plutselig at døgnfluene, syklistene og brevandrerne snart skal komme. Mathilda har kjøpt med fotball fra Italia, den har luftet seg på perrongen flere ganger. Benken er tilbake på perrongen. Vi har stengt hotellet og Jøkulsalen er nå en fullgod kinosal igjen. Kinoprogrammet er det vi selv som bestemmer, Norges beste kino. Vi lader opp til sommersesong.

Vandring i fjellheimen rundt Finse.
Foto: Merete Aarskog

Da vi våknet på tirsdag slo varmen imot oss da vi kom ut av dørene. Tenk så varmt det blir i dag, når det er så varmt kl. ni sa jeg. Men det er ikke helt slik det fungerer med sommer på Finse. Da vi så ut vinduet på ettermiddagen snødde det. Været på Finse er aldri kjedelig og vi lar oss sjokkere. Først sjokkeres og gledes vi over varmen som har klart å finne veien helt til fjellet, så blir vi slått tilbake igjen av kulde og snøvær. Det er sånn det er 1222 meter over havet. Sommer 1222.

Sommer 1222
Foto: Hilde Vikane

Også er det dette med snøfonner da. Vi har offisielt begynt å telle snøfonner. Det er et ekte sommertegn. At det er én lang snøfonn hele veien til Hallingskeid er et tegn vi ikke liker. Eller et tegn som får oss til å be værguder om ekstremt varme smelteforhold i juni. I dag har jeg, Magda, Laura og Ida vært på første snøinspeksjon. Vi har skaffet oss et grunnlag for å skrive den første Rallarvegsrapporten. Det ligger snø, det ligger mye snø og vi undres over sommer 1222. Skal den ikke komme for fullt snart? Vi vil se Rallarvegen. Vi legger ut detaljert rapport på nettsidene i løpet av dagen.

Rallarvegsrapport fra 2011
Foto: Hilde Vikane

Og når vi nå tar for oss hvordan sommer 1222 funker så kan vi ikke la være å nevne togtrafikken. For det første har sykkeltoget begynt å gå, et sikkert tegn på at en ny og varmere tid er i gjære. Også sitter vi inne på kontoret og ler av turistene som løper ut av toget og som man kan høre at hyler, skriker og løper når konduktøren blåser i fløyta. Men det skal vi egentlig ikke le av, det er klart alle løper ut for å kjenne hvor ”varmt” vi har det om sommeren, for å løpe bort til snøfonnen og kaste snøballer på hverandre og ikke minst for å ta bilder av den vakre isbreen som fortsatt er dekket av snø. Sommer 1222. Man kan for øvrig skimte noen bresprekker i Blåisen. Finse er unikt.  

Vandring i Blåisen en sommerdag i 2009.
Foto: Merete Aarskog

Sykler. Sykler går i skytteltrafikk fra lageret på Tusenheimen tilbake til sykkelbutikken om dagen. Nå har Micke begynt å sykle rundt i ring på perrongen for å teste bremser og andre ting som vi på kontoret ikke forstår noe av. Vi skal snart bytte Skiseil 1222 skiltet med Sykkel 1222 og da vet vi at den virkelige sommer 1222 er like rundt hjørnet.

Sykkelleveranse i 2011, snart kommer årets nye sykler.
Foto: Hilde Vikane

Nå sitter vi bare og venter på den store eksplosjonen av telefoner og e-poster som snart kommer. Telefoner og e-poster som vi later som vi blir litt lei av, men som vi i bunn og grunn aldri ville vært foruten. Vi gleder oss til å åpne igjen. Men først skal vi på firmatur til Italia og finne Finsevinen og kjenne hvordan sommeren oppleves i sydligere strøk. Vi skal til syden. Og svenskene ler seg i hjel når vi sier det. Syden? Hvor er det egentlig? Vi nekter å svare. Syden er syden og Italia er i syden. Akkurat.

Alice Fangen har hvisket oss i øret at det blir en rekordvarm sommer på Finse, vi stoler på henne. Vi gleder oss til vi skal ligge og plaske i Finsevann hver dag i juli og august og sole oss i bikini på Playa del Finse. Sommer 1222.

Hilde